Lillebror!

Vi skal få en gutt, en lillebror :) jeg har hele tiden gått og tenkt at vi kommer til å få en jente til, så alt fokus har vært på jentenavn og ikke en eneste gang på guttenavn. Lurer på om det er fordi man allerede har en jente og at det er det som føles mest velkjent.. Hva gjør man med en gutt liksom :) men på morgenen før ultralyden når jeg tittet på magen i speilet så fikk jeg følelsen av at dette er en gutt, og det sa jeg også til M når vi møttes rett før vi skulle inn til VUL.

Når det gjelder gravidsymptomer så føler jeg at de har vært mer eller mindre identiske med hvordan det var med E. Jeg har jo egentlig veldig lite gravidplager, men litt det samme som at jeg sluttet å ha lyst på te, absolutt ikke noe sjokolade eller is (som ellers er mer eller mindre hverdagskost fir meg) og heller ha lyst på veldig mye frukt og salat.
Men etterhvert som graviditeten har utviklet seg så synes jeg at magen er annerledes, litt annen form - både større, mykere og henger lengre ned. Det kan jo henge sammen med at det er graviditet nr 2 og at magen derfor blir fort stor - asså jeg merket magen allerede etter bare noen uker denne gangen og følte meg 4 måneder gravid når jeg bare var 1 måned.

Annet jeg synes er annerledes er håret, med Ellie fikk jeg tydelig bedre hårkvalitet og sluttet helt å miste hår. Det har ikke skjedd denne gangen. Jeg har også mye større og ømmere pupper nå.

Det som plager meg mest i denne graviditeten er vond rygg. Merket tidlig bekkenløsning og sliter en del med det. Å sitte på gulvet er et mareritt. Er som at noen stikker 10 kniver inn i skinkene og ryggen når jeg skal reise meg opp.

Gravid igjen!

Livet kan virkelig by på overraskelser, denne gangen en veldig positiv overraskelse; vi skal ha barn igjen :) og denne gangen helt uten hjelp, naturen løste det på egenhånd. Og det på første seriøse forsøk til og med.
På grunn utfordringene vi har hatt med å få barn så begynte jeg aldri med prevensjon etter at E ble født, føltes ganske unødvendig. Vi visste jo at vi ville ha flere barn, men trodde nok at vi skulle behøve hjelp denne gangen også.. Selv om man har hørt mange historier om de som har slitt med førstemann ofte har blitt gravide på egenhånd med nr 2 så turte vi ikke helt tro på at vi skulle være en av dem.
Jeg er faktisk allerede i uke 18+0 i morgen og på torsdag skal vi på rutine ultralyden og sjekke at alt er ok og få vite kjønnet. Så spennende :) vi har allerede gjort en KUB ved 12 uker og da så i alle fall alt bra ut, men man er jo litt urolig for det. Det er liksom for bra for å være sant.

Anywho, ville bare skrive det så får vi se om jeg har lyst til å skrive noe mer etterhvert, har jo mer vært ment som en personlig dagbok mer enn en offentlig blogg det her. Det merkes jo på fraväret av innlegg seneste året :)