Vi skal få en gutt, en lillebror :) jeg har hele tiden gått og tenkt at vi kommer til å få en jente til, så alt fokus har vært på jentenavn og ikke en eneste gang på guttenavn. Lurer på om det er fordi man allerede har en jente og at det er det som føles mest velkjent.. Hva gjør man med en gutt liksom :) men på morgenen før ultralyden når jeg tittet på magen i speilet så fikk jeg følelsen av at dette er en gutt, og det sa jeg også til M når vi møttes rett før vi skulle inn til VUL.
Når det gjelder gravidsymptomer så føler jeg at de har vært mer eller mindre identiske med hvordan det var med E. Jeg har jo egentlig veldig lite gravidplager, men litt det samme som at jeg sluttet å ha lyst på te, absolutt ikke noe sjokolade eller is (som ellers er mer eller mindre hverdagskost fir meg) og heller ha lyst på veldig mye frukt og salat.
Men etterhvert som graviditeten har utviklet seg så synes jeg at magen er annerledes, litt annen form - både større, mykere og henger lengre ned. Det kan jo henge sammen med at det er graviditet nr 2 og at magen derfor blir fort stor - asså jeg merket magen allerede etter bare noen uker denne gangen og følte meg 4 måneder gravid når jeg bare var 1 måned.
Annet jeg synes er annerledes er håret, med Ellie fikk jeg tydelig bedre hårkvalitet og sluttet helt å miste hår. Det har ikke skjedd denne gangen. Jeg har også mye større og ømmere pupper nå.
Det som plager meg mest i denne graviditeten er vond rygg. Merket tidlig bekkenløsning og sliter en del med det. Å sitte på gulvet er et mareritt. Er som at noen stikker 10 kniver inn i skinkene og ryggen når jeg skal reise meg opp.
fredag 22. mai 2015
søndag 1. mars 2015
Gravid igjen!
Livet kan virkelig by på overraskelser, denne gangen en veldig positiv overraskelse; vi skal ha barn igjen :) og denne gangen helt uten hjelp, naturen løste det på egenhånd. Og det på første seriøse forsøk til og med.
På grunn utfordringene vi har hatt med å få barn så begynte jeg aldri med prevensjon etter at E ble født, føltes ganske unødvendig. Vi visste jo at vi ville ha flere barn, men trodde nok at vi skulle behøve hjelp denne gangen også.. Selv om man har hørt mange historier om de som har slitt med førstemann ofte har blitt gravide på egenhånd med nr 2 så turte vi ikke helt tro på at vi skulle være en av dem.
Jeg er faktisk allerede i uke 18+0 i morgen og på torsdag skal vi på rutine ultralyden og sjekke at alt er ok og få vite kjønnet. Så spennende :) vi har allerede gjort en KUB ved 12 uker og da så i alle fall alt bra ut, men man er jo litt urolig for det. Det er liksom for bra for å være sant.
Anywho, ville bare skrive det så får vi se om jeg har lyst til å skrive noe mer etterhvert, har jo mer vært ment som en personlig dagbok mer enn en offentlig blogg det her. Det merkes jo på fraväret av innlegg seneste året :)
På grunn utfordringene vi har hatt med å få barn så begynte jeg aldri med prevensjon etter at E ble født, føltes ganske unødvendig. Vi visste jo at vi ville ha flere barn, men trodde nok at vi skulle behøve hjelp denne gangen også.. Selv om man har hørt mange historier om de som har slitt med førstemann ofte har blitt gravide på egenhånd med nr 2 så turte vi ikke helt tro på at vi skulle være en av dem.
Jeg er faktisk allerede i uke 18+0 i morgen og på torsdag skal vi på rutine ultralyden og sjekke at alt er ok og få vite kjønnet. Så spennende :) vi har allerede gjort en KUB ved 12 uker og da så i alle fall alt bra ut, men man er jo litt urolig for det. Det er liksom for bra for å være sant.
Anywho, ville bare skrive det så får vi se om jeg har lyst til å skrive noe mer etterhvert, har jo mer vært ment som en personlig dagbok mer enn en offentlig blogg det her. Det merkes jo på fraväret av innlegg seneste året :)
søndag 9. november 2014
Baby E 10 måneder
Ok, 10 måneder har gått rekordfort og jeg har ikke hatt lyst en eneste gang til å åpne opp bloggen og skrive. Ikke for at vi ikke har hatt det bra, det her har värt de 10 beste månedene i mitt liv. E har värt en helt fantastisk baby og hittils har det ikke värt slitsomt , vi har egentlig bare kost oss. E ble födt 6 dager etter termin og födselen var på 35 timer. De förste 30 timene var jeg hjemme, når jeg kom til BB så var jeg åpen 10 cm og det var på tide og föde barn :)
har lurt litt på hvordan jeg skal skrive for å beskrive hele opplevelsen av födselen og tiden etter uten at det blir for mye klisje, har vel ikke funnet noe svar på det, men föler meg endelig klar for å skrive om hvordan det har värt til nå. Kanskje fordi vi nå planlegger å sette igang nye forsök på å bli gravide, vi har et embryo i fryseren som venter på oss og i dag viste testen at jeg har eggløsning, så i morgen skal jeg ringe klinikken og sjekke status og om vi kan få gjort det i denne sykkusen - veldig spent :)
har lurt litt på hvordan jeg skal skrive for å beskrive hele opplevelsen av födselen og tiden etter uten at det blir for mye klisje, har vel ikke funnet noe svar på det, men föler meg endelig klar for å skrive om hvordan det har värt til nå. Kanskje fordi vi nå planlegger å sette igang nye forsök på å bli gravide, vi har et embryo i fryseren som venter på oss og i dag viste testen at jeg har eggløsning, så i morgen skal jeg ringe klinikken og sjekke status og om vi kan få gjort det i denne sykkusen - veldig spent :)
fredag 3. januar 2014
Gravid uke 39 - 1 uke til termin
Sånn, da var julen over og vi er tilbake i Stockholm. Hadde tid hos jordmora i dag morges og alt så fint ut. Formen har vært fin hele julen også, ingen tegn til at hun vil ut enda. Det som er mest slitsomt nå er nettene og at jeg må opp og tisse 4-5 ganger hver natt og det gjør vondt i bekkenet å gå ut av sengen. Kanskje ikke så rart, for som jordmora sa nå så ligger hun godt ned i bekkenet mitt og trykker på. Kjenner litt ilinger innimellom, men ingen rier eller noe sånt. Synes det er helt greit at hun venter litt til med å komme, så kan jeg få noen dager her hjemme og fikse og ordne. Skulle blitt litt stresset om hun kom i morgen..
Babyens bevegelser:
Har lest mange steder at det står at fosterbevegelsene kan endre seg og evt at man kjenner litt mindre til babyen nærmere slutten iom at den får det trangere og trangere og dermed mindre plass til å rulle rundt på. I tillegg så har de jo oftest festet seg med hodet ned noen uker før fødselen som også bidrar til at akrobatikken begrenser seg, men jeg må si at jeg opplever det motsatte. Hun er mer aktiv enn noensinne og da spesielt mer på natten. Det er fullt show utenpå magen hver kveld nå, ganske koselig selv om det er litt ubehagelig til tider. Men jeg passer på å mest bare nyte det.
Når det kommer til julen og fråtseri så må jeg si at jeg ble ganske overrasket når jeg gikk på vekten i dag morges, hadde bare gått opp 500 gram på to uker, så veier 70 kg nå. Så virker ikke som at vekten kommer til å ta noe mer fart nå på slutten. Kanskje hun ikke kommer ut alt for stor, så hun passer inn i alt 50 str tøyet jeg har kjøpt og fått ;) Fra at jeg nesten ikke hadde handlet noe på forhånd, så har vi en hel haug med klær og babygreier nå. Og enda så er ikke alt på plass. Vogn, seng og tripp-trapp med newborn set er fortsatt i Norge. Vi fikk med oss bilsetet nå, det var egentlig det viktigste. Mamma og pappa kommer uansett til å komme i løpet av noen dager etter at hun er født og seng eller vogn er ikke det viktigste de første dagene. Mamma har sydd et babyneste til meg så regner med at det er der hun kommer til å sove i nå i begynnelsen.
Hunden lot vi være igjen hos mamma og pappa. Savner han allerede, verdens beste gullehund. Ville egentlig hatt han her hos oss nå de siste dagene før E kommer så vi kunne ha passet på å kose så mye som mulig, men det er ganske deilig å ikke behøve å tenke på hva vi skal gjøre med han når fødselen først er i gang.
Så i og med at vi er hundefrie så skal vi passe på å gå på kino i kveld, og sikkert flere ganger i løpet av de neste dagene. Nå er det jo kommet litt bra filmer i og med alle julepremierer så finnes filmer vi har lyst til å se.
Ellers så handlet jeg inn litt babygreier som stod på listen min i dag:
Det er dyrt med små babyer, det jeg kjøpte i dag kom på 3000 kroner.. var brystpumpa som var dyrest. Vi er veldig heldige at mamma og pappa har sponset oss med det meste av babysakene våre som vogn, tripp trapp og seng blant annet pluss masse annet smått. Nå går jeg jo også inn i første måneden med permisjonslønn og det blir jeg i hvertfall ikke rik av!
Babyens bevegelser:
Har lest mange steder at det står at fosterbevegelsene kan endre seg og evt at man kjenner litt mindre til babyen nærmere slutten iom at den får det trangere og trangere og dermed mindre plass til å rulle rundt på. I tillegg så har de jo oftest festet seg med hodet ned noen uker før fødselen som også bidrar til at akrobatikken begrenser seg, men jeg må si at jeg opplever det motsatte. Hun er mer aktiv enn noensinne og da spesielt mer på natten. Det er fullt show utenpå magen hver kveld nå, ganske koselig selv om det er litt ubehagelig til tider. Men jeg passer på å mest bare nyte det.
Når det kommer til julen og fråtseri så må jeg si at jeg ble ganske overrasket når jeg gikk på vekten i dag morges, hadde bare gått opp 500 gram på to uker, så veier 70 kg nå. Så virker ikke som at vekten kommer til å ta noe mer fart nå på slutten. Kanskje hun ikke kommer ut alt for stor, så hun passer inn i alt 50 str tøyet jeg har kjøpt og fått ;) Fra at jeg nesten ikke hadde handlet noe på forhånd, så har vi en hel haug med klær og babygreier nå. Og enda så er ikke alt på plass. Vogn, seng og tripp-trapp med newborn set er fortsatt i Norge. Vi fikk med oss bilsetet nå, det var egentlig det viktigste. Mamma og pappa kommer uansett til å komme i løpet av noen dager etter at hun er født og seng eller vogn er ikke det viktigste de første dagene. Mamma har sydd et babyneste til meg så regner med at det er der hun kommer til å sove i nå i begynnelsen.
Hunden lot vi være igjen hos mamma og pappa. Savner han allerede, verdens beste gullehund. Ville egentlig hatt han her hos oss nå de siste dagene før E kommer så vi kunne ha passet på å kose så mye som mulig, men det er ganske deilig å ikke behøve å tenke på hva vi skal gjøre med han når fødselen først er i gang.
Så i og med at vi er hundefrie så skal vi passe på å gå på kino i kveld, og sikkert flere ganger i løpet av de neste dagene. Nå er det jo kommet litt bra filmer i og med alle julepremierer så finnes filmer vi har lyst til å se.
Ellers så handlet jeg inn litt babygreier som stod på listen min i dag:
- Trykkavlastende pute så man skal unngå et flatt bakhode
- Swaddler (tynt ullsjal som man pakker inn babyen i så den skal roe seg lettere når den skal sove, så den unngår å fly ut med armene. Tror de kaller det reiving av baby på nors, eller kort og godt at man surrer inn/pakker inn babyen ganske hardt i et teppe. Det jeg kjøpte nå var en ferdig modell så man ikke behøver å lære seg reiving metoden med ett teppe - føles litt tryggere i alle fall nå i begynnelsen før man har testet det.)
- Elektrisk brystpumpe
- liten ullue uten knyting til å ha på sykehuhset
- Søpplekasse til bleier.
Det er dyrt med små babyer, det jeg kjøpte i dag kom på 3000 kroner.. var brystpumpa som var dyrest. Vi er veldig heldige at mamma og pappa har sponset oss med det meste av babysakene våre som vogn, tripp trapp og seng blant annet pluss masse annet smått. Nå går jeg jo også inn i første måneden med permisjonslønn og det blir jeg i hvertfall ikke rik av!
onsdag 18. desember 2013
Gravid uke 37 (36+5) - Hele havet stormer i magen!
Ok, nå er det sånn at jeg i perioder på dagen ikke kan gjøre annet enn å sitte og trykke i mot på magen. Visste ikke at en liten baby på mindre enn 3 kg kunne ha så mye kraft i seg. Hele havet stormer, som de sier på svensk :) Det virker som hun spenner i mot med bena i ene enden og trykker resten av kroppen i mot i andre enden av magen min. Det mest ubehagelige er når det er de små spisse bena eller hendene som stikker til.
Samtidig så begynner jeg nesten allerede å savne at hun snart ikke ligger inne i magen min. For en tomhetsfølelse det kommer til å bli. Jeg forstår de som nesten blir "avhengig" av å være gravid. I og med at jeg har hatt en sånn fin og ukomplisert graviditet så gleder jeg meg allerede til neste gang jeg er gravid. Og vi kommer til å prøve igjen så fort det går etter at E er født. Jeg er jo ikke akkurat ungdom lenger og vi har sagt at vi vil ha minst 3 barn. Vi får vel se om det kanskje går på "naturlig" måte neste gang eller om vi må gjennom en ny ivf runde. Vi har ett befruktet embryo som er fryst ned, så vi kommer uansett til å prøve det først, ikke før naturlig forsøk, men før et nytt ivf.
Jeg syntes aldri ivf behandlingene var så forferdelige. Det var jo selvfølgelig ikke noe morsomt å leve med usikkerheten, men selve behandlingen med sprøytene og besøkene på klinikken var aldri kjipe. Spesielt i Uppsala var de så profsjonelle og vi følte oss så utrolig godt mottatt. Hele prosessen gjør også at graviditeten føles ekstra spesiell, vi gikk jo lenge og trodde at det kanskje ikke skulle være mulig i det hele tatt. Jeg tenker ofte på den følelsen jeg gikk med for ett år siden og da jeg fikk en veldig svak positiv strek på graviditetstesten. Alt er fortsatt veldig uvirkelig, selv om E som sagt holder på for fullt inni magen.
Forresten, har ikke tatt med noe om vekten i det siste. Nå er jeg oppe i 69,5 - så snart 10 kg opp. Merker at det går litt fortere nå på slutten, lurer på hvor det kommer til å slutte. Spesielt med tanke på juleperioden som kommer og hvor flink jeg er på å frotse i alle den gode maten, nam :)
Og bare to dager igjen å jobbe!
Samtidig så begynner jeg nesten allerede å savne at hun snart ikke ligger inne i magen min. For en tomhetsfølelse det kommer til å bli. Jeg forstår de som nesten blir "avhengig" av å være gravid. I og med at jeg har hatt en sånn fin og ukomplisert graviditet så gleder jeg meg allerede til neste gang jeg er gravid. Og vi kommer til å prøve igjen så fort det går etter at E er født. Jeg er jo ikke akkurat ungdom lenger og vi har sagt at vi vil ha minst 3 barn. Vi får vel se om det kanskje går på "naturlig" måte neste gang eller om vi må gjennom en ny ivf runde. Vi har ett befruktet embryo som er fryst ned, så vi kommer uansett til å prøve det først, ikke før naturlig forsøk, men før et nytt ivf.
Jeg syntes aldri ivf behandlingene var så forferdelige. Det var jo selvfølgelig ikke noe morsomt å leve med usikkerheten, men selve behandlingen med sprøytene og besøkene på klinikken var aldri kjipe. Spesielt i Uppsala var de så profsjonelle og vi følte oss så utrolig godt mottatt. Hele prosessen gjør også at graviditeten føles ekstra spesiell, vi gikk jo lenge og trodde at det kanskje ikke skulle være mulig i det hele tatt. Jeg tenker ofte på den følelsen jeg gikk med for ett år siden og da jeg fikk en veldig svak positiv strek på graviditetstesten. Alt er fortsatt veldig uvirkelig, selv om E som sagt holder på for fullt inni magen.
Forresten, har ikke tatt med noe om vekten i det siste. Nå er jeg oppe i 69,5 - så snart 10 kg opp. Merker at det går litt fortere nå på slutten, lurer på hvor det kommer til å slutte. Spesielt med tanke på juleperioden som kommer og hvor flink jeg er på å frotse i alle den gode maten, nam :)
Og bare to dager igjen å jobbe!
tirsdag 17. desember 2013
Gravid uke 37 - hodet har festet seg
I går var jeg hos jordmora og gjorde en siste sjekk før vi reiser bort i julen at alt var ok. Alle prøvene var fine, jernverdiene, blodtrykk, sukker og hjertelyden til lillgulla. Så da så ikke jordmoren noen grunn til at vi ikke skal kunne reise :) Jeg fikk med alle papirene (i tilfelle noe skulle skje tidligere) og råd om å kjøre med støttestrømper og ta en liten pause en gang i timen. Støttestrømper bruker jeg allerede hver dag så det er ikke noe problem.
Jordmoren sjekket også babyens posisjon og nå ligger hun festet med hodet godt ned i bekkenet. Klar for utgang, skal bare fete seg opp litt til og vente til tidligst 3. januar :)
Jeg merker egentlig ikke så mye forskjell fra nå som hun er fiksert fra tidligere. Kanskje litt mer øm i bekkenet og kan få ilinger nedover i lysken når hun er borti nervene der. Merker mer til at hun får mindre og mindre plass for det er lettere å kjenne på henne gjennom magen i tillegg til at ben og armer samt rumpa stikker mer ut. Noen ganger blir jeg bare sittende og holde i mot når hun holder på og sparker for det kan være ganske ubehagelig. Men heller det enn ingen spark i det hele tatt!
3 uker igjen... helt uforståelig. Begynner å bli litt nervøs for å føde. Nå begynner det jo å bli virkelighet og nesten at det kan skje når som helst. Kommer til å være i Norge i julen og jeg vil helst ikke føde der. Nå er jeg innstilt på Danderyd i Stockholm og har all info om hvordan det går til der så det føles tryggest. Vi er tilbake igjen i Stockholm 2.januar, så vi regner med at hun ikke kommer før det. Det er helt greit om hun venter noen dager etter det også sånn at jeg rekker å forberede det siste som skal kjøpes inn. Orker ikke å stresse med det nå, har nok med å fikse alt som skal bli klart til jul.
Jordmoren sjekket også babyens posisjon og nå ligger hun festet med hodet godt ned i bekkenet. Klar for utgang, skal bare fete seg opp litt til og vente til tidligst 3. januar :)
Jeg merker egentlig ikke så mye forskjell fra nå som hun er fiksert fra tidligere. Kanskje litt mer øm i bekkenet og kan få ilinger nedover i lysken når hun er borti nervene der. Merker mer til at hun får mindre og mindre plass for det er lettere å kjenne på henne gjennom magen i tillegg til at ben og armer samt rumpa stikker mer ut. Noen ganger blir jeg bare sittende og holde i mot når hun holder på og sparker for det kan være ganske ubehagelig. Men heller det enn ingen spark i det hele tatt!
3 uker igjen... helt uforståelig. Begynner å bli litt nervøs for å føde. Nå begynner det jo å bli virkelighet og nesten at det kan skje når som helst. Kommer til å være i Norge i julen og jeg vil helst ikke føde der. Nå er jeg innstilt på Danderyd i Stockholm og har all info om hvordan det går til der så det føles tryggest. Vi er tilbake igjen i Stockholm 2.januar, så vi regner med at hun ikke kommer før det. Det er helt greit om hun venter noen dager etter det også sånn at jeg rekker å forberede det siste som skal kjøpes inn. Orker ikke å stresse med det nå, har nok med å fikse alt som skal bli klart til jul.
onsdag 11. desember 2013
Gravid uke 36 (35+5) - Håkvalitet
Skrev litt om det tidligere i graviditeten at mange opplever at kvaliteten på håret blir bedre i løpet av graviditeten. Jeg merket ikke så mye til det tidligere, men nå må jeg si at håret mitt føles fyldigere og friskere. Jeg har typisk nordisk fint hår så utrolig tjukt blir det ikke akkurat, men merkbart bedre. Det triste er bare at jeg jo vet at det kommer til å forsvinne ganske fort etter fødselen, da kommer det typiske ammehåret som sies å oppleves verre enn det håret man hadde før graviditeten. Jeg tror mer det er at man har vent seg til den litt finere kvaliteten i løpet av 9 måneder, så når håret blir normalt igjen så føles det verre enn det var..
Det jeg merker aller best er at jeg nesten ikke mister noe hår, tidligere når jeg har dusjet og vasket håret så ligger det igjen ganske mye hår, men nå behøver jeg knapt plukke opp noe hår. Når man da setter i gang med ammingen så begynner man å miste som vanlig igjen i tillegg til at det man har "spart" i 9 måneder også detter av.. derfor føles hårtapet ekstra stort. Var ihvertfall det vi lærte når jeg gikk på frisøren.
Det jeg merker aller best er at jeg nesten ikke mister noe hår, tidligere når jeg har dusjet og vasket håret så ligger det igjen ganske mye hår, men nå behøver jeg knapt plukke opp noe hår. Når man da setter i gang med ammingen så begynner man å miste som vanlig igjen i tillegg til at det man har "spart" i 9 måneder også detter av.. derfor føles hårtapet ekstra stort. Var ihvertfall det vi lærte når jeg gikk på frisøren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)