Gravid uke 32 - babynavn

Navn på babyen ja... ikke helt lett, men har ikke vært noen årsak til hverken krangel eller større diskusjoner mellom oss i alle fall. Vi er egentlig mer eller mindre ganske enige om hva vi liker og ikke liker. Vi er begge inne på at vi vil at det skal være et kort navn. Det første navnet vi begge likte og som fortsatt er med blant de aktuelle navnene er Wilma. Navnelisten vår ser slik ut, med topp tre lengst opp:
Ellie
Anea
Wilma
Emmie
Vendelin

Vendelin går i mot prinsippet om et kort navn, men det er et navn vi liker veldig godt alikevel så det er fortsatt med. Det kommer mest sannsynlig til å bli brukt som andrenavn. I Sverige er det jo veldig vanlig med andrenavn, kjenner faktisk ingen som ikke har det. De har minst to navn, men oftest fler. M har for eksempel 3 navn. Jeg har bare ett, så andrenavn er ikke så viktig tradisjon for meg, men det gjør det jo nesten litt enklere for da kan man kombinere de man liker best om man ikke klarer å bestemme seg. Akkurat nå så er det kombinasjonen Ellie Vendelin som er aktuell. Får se om føles rett når hun er ute hos oss.

Det er veldig mange som spør om vi har bestemt noe navn enda og jeg har egentlig ikke noe problem med å si hvilke vi står og velger mellom, men ulempen er om vi sier et navn og så bestemmer vi oss for et annet så har de personene gått og vent seg til det navnet. Det ble sånn med mamma, hun har gått og tenkt at lillen skal hete Wilma i og med at det var det første navnet vi nevnte og når jeg sist sa at vi var inne på Ellie så ble hun nesten litt skuffet.. Så derfor synes jeg nesten at det er bedre å ikke si noe. I tillegg så er det så mange som skal ha så mange meninger om navnene, og hvorfor skal de det egentlig - det er jo ikke deres barn. Hold det for deg selv i så fall om du ikke synes det er noe fint eller om det minner deg om den eller den og den personen liker du ikke etc.. det betyr jo i hvert fall ikke noe for oss!

Ellers så hadde lille frøkna en veldig aktiv kveld i går og det fortsetter i dag merker jeg. Nå begynner sparkene å bevege seg lenger ut til sidene og det er litt mer ubehagelig til tider.. når hun da har holdt på å sparke på samme sted litt for lenge så kan jeg nesten få litt panikk og bare vil at hun skal slutte.. gruer meg til hun blir enda større og sparkene kommer opp mot ribbena. Kan jo alltids håpe på at siden jeg er såpass lang at så har hun litt mer plass på høyden så hun ikke behøver å trenge seg sammen opp under ribbeina.. Det føles oftest som at hun ligger mer på tvers lenger ned på måten hun sparker på. Jeg synes egentlig magen min generellt er ganske langt ned, hadde forventet den lenger opp og at den skulle synke mer mot slutten. Får vel se på torsdag hvordan hun ligger når vi skal på ultralyd.