Har ikke tenkt så mye lenger fram enn til neste graviditetsuke, neste barnmorskabesøk, ultralyd etc.. men for et par dager siden begynte jeg plutselig å tenke på fødselen. Nå er det jo veldig lenge til, men jeg har alltid tenkt at det må være grusomt og noe jeg kommer til å grue meg veldig til.
Men nå må jeg si at jeg ikke har noen sånne tanker i det hele tatt, jeg tok faktisk meg selv i å glede meg til det. Haha, spør meg igjen når jeg er midt oppe i det... men i alle fall, tross all smerte som garantert kommer til å være der så er det jo en helt fantastisk opplevelse. Tenk at M og jeg, som jeg elsker over alt på denne jord, kommer til å dele et sånt øyeblikk.
For 15 år siden så var jeg med når venninnen min fødte sønnen sin og helt siden det har jeg visst at jeg også har lyst til å oppleve det samme. Det var noe av det største jeg har fått lov til å være med på og det øyeblikket mellom foreldrene når babyen er ute og legges i favnen deres kommer jeg aldri til å glemme, det var ubeskrivelig stort og spesielt og som aldri går å oppleve på noen annen måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar