Sånn, da var man kommet til den magiske 12 ukers grensen, og i dag fikk jeg for første gangen et illebefinnende.. om man kan kalle det det. Fikk plutselig veldig vondt i magen, lenger opp og absolutt ikke som menssmerter som jeg har kjent til og fra under hele perioden, men mer i mellomgulvet.. og så ble jeg ganske kvalm og fikk legge meg rett ut i stolen. Lå sånn en liten stund før det slapp litt og jeg kunne reise meg opp igjen.. Nå har det gått noen timer og jeg føler meg veldig mye bedre, kvalmen er borte. Blir jo alltid litt urolig at det er noe man har spist. Vi var og spiste sushi i går, det har jeg holdt meg unna en stund, men vi var på en finere asiatisk restarant så jeg stoler på at de håndterer maten rett.. men man blir jo litt paranoid.
Nå føler jeg mer små murringer, veldig milde smerter i området der jeg gjetter livmoren ligger. Jeg tror at livmoren i denne perioden flytter seg lenger opp og den vokser vel fortsatt så det knaker så det er vel det jeg kjenner.
Må si at jeg begynner å bli litt lei av den følesen å alltid enten være oppblåst og stappmett eller dødssulten. Det fins liksom ikke noe midt i mellom. Og når jeg blir sulten så blir det som en brennende følelse i magen og jeg må ha mat med en gang.
Leste en ganske interessant blogg tidligere i dag. Hun har beskrevet hver dag/ uke i svangerskapet og det var så mye jeg kjente meg igjen i, i alt fra føleser til hvordan kroppen forandrer seg fysisk. Ganske interessant, at de fleste går gjennom de helt samme symptomene. Ganske trøstende også :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar