I begynnelsen av graviditeten så skrev jeg at sexen var bedre enn noengang og for noen uker siden la jeg ut et innlegg om at kynnere og M's holdning til det hele hadde begynt å gjøre det litt mer komplisert. Det har ikke akkurat blitt mindre komplisert. Når det gjelder kynnerne så har de faktisk forsvunnit, ikke til hverdags - men det er ikke sånn at de kommer så fort jeg får en orgasme. Har faktisk ikke tenkt på det før nå, at det har blitt bedre på det området.
Når det gjelder M derimot, så synes han det blir vanskeligere desto mer magen vokser. Ah, det hadde jeg ikke trodd. Og det mest frustrerende er at jeg fortsatt har lyst. Merker at jeg synes det er vanskelig at den intimiteten har forsvunnet, ikke helt - men stor forskjell mot tidligere. Jeg merker at jeg fortsatt har behov av at M synes jeg er attraktiv og synes det er vanskelig å ikke få den oppmerksomheten. Tar meg selv i å plutselig lure på om han ikke elsker meg lenger, har han funnet noen annen som er mer spennende... alle dumme gravidtanker. For jeg vet jo at han ikke ser det på den måten. Etter at det var litt småblødninger etter sex i begynnelsen så har han blitt redd for at noe skal skje, og da har det blitt en naturlig prosess for han å holde seg mer og mer unna etter hvert som graviditeten har blitt mer synlig. Jeg har egentlig ikke pratet om akkurat dette med andre venninner som har vært gravide og hvordan deres erfaring har vært med dette, men i følge M så er det veldig vanlig blant hans kamerater at de ikke har hatt sex mer eller mindre under hele graviditeten. Det varierer jo sikkert veldig fra par til par, men jeg hadde faktisk ikke tenkt tanken engang tidligere - at vi skulle havne der.
Det jeg er litt redd for er hva som kommer til å skje med intimiteten når bebisen er født. Om man har ett opphold i noen måneder nå i forkant, blir det ikke vanskeligere å finne tilbake til det etterpå? Jeg mener, da har man garantert mindre energi og kan tenke meg at situasjonen kanskje blir litt omvendt, at jeg mister lysten, men at M får den tilbake... hahaha, alltid er det noe. Skal ikke ta sorgene på forskudd, men må jo si at jeg har tenkt litt på det. Vi får passe på å heller kose masse og gi hverandre kjærtegn og ikke sitte i hver sin ende i sofaen :)
start i dag: Mission kjærlighet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar