Gravid uke 18 (17+4)

Ja, da var ferien over og jeg har ikke skrevet et eneste innlegg på en måned! Tiden har som forventet gått altfor fort, med tanke på ferie.. men ikke like fort med tanke på graviditet.. eller jo, det har faktisk vært veldig deilig å ha hatt fri, har ikke tenkt like mye graviditet hele tiden, selv om det er vanskelig å ikke tenke på det.

Så nå er jeg altså i uke 18 og det er mindre enn 1 uke igjen til den rutinemessige ultralydundersøkningen, RUL. Magen har faktisk vokst ganske reellt, mest de to siste ukene og jeg har begynt å kjenne mer av lingamentsmerter i og rundt bekkenet, spesielt om jeg har sittet lenge eller ligget og vilt og skal reise meg opp. Men fortsatt er det såpass milde smerter at jeg ikke kan klage, føles nesten litt feil og kalle det smerter også - det er mer at jeg kjenner at noe er på gang og at det er litt ubehagelig.

Har forresten hatt vondt ganske langt ned på høyre side sett ovenifra, altså nedenfo navelen. Det startet på lør/søn og i dag tirsdag så er det første dagen jeg ikke kjenner noe. Er vel sikkert noe ligament det også da eller noe som vokser.

Så generellt så har det ikke skjedd så mye i løpet av sommerferien, foruten en voksende mage. Det merkes at første trimester er over for jeg føler meg mer eller mindre "normal", om man kan kalle det det.. Det jeg merker mest nå er at jeg er veldig lettrørt, kan bli ganske trøtt og sliten, men ikke hver dag. Og for ikke å glemme puppene, de har nå hovnet ganske mye og Bh'ene mine er blitt for små.

På kvelden så har magen begynt å bli ganske hard og visse dager merker jeg at den holder på å tøye på seg og at det strammer litt i huden. Den store skrekken som da innfinner seg er om jeg kommer til å få masse strekkmerker.. min absolutt største frykt. Og jeg er nok redd for at jeg er ganske i faresonen, iom at jeg 180 cm lang og vokste det meste på en veldig kort periode så endte jeg opp med en del strekkmerker på lår og rumpe allerede i tenårene. Så det føles nesten ut som at jeg har en hudtype som ikke tåler å strekke på seg alt for mye. I tillegg så fikk mamma ganske mye strekkmerker under sine fødsler så jeg har det vel genetisk derifra. Buhuu. Frykten for strekkmerker og at kroppen skal forandre seg for mye har vært en stor grunn til at jeg lenge ikke har villet få barn. Jeg vet det høres helt idiotisk ut, men jeg har vanskelig for å endre innstilling dessverre. Men når det er sagt så skulle jeg aldri byttet ut den opplevelsen jeg nå går gjennom!