Har hele tiden siden jeg plusset hatt litt mensverk, ikke kjempevondt, men akkurat sånn mulende verk som jag får noen ganger de første mensdagene. Har egentlig aldri vært plager av så kraftige menssmerter og det er jeg glad for. Foruten de gangene jeg har spontanabortert. Det gjorde vondt! Har hatt en spontanabort i uke 8-9 etter påvist graviditet. Den var ganske lei. Var på mitt første ultralyd når legen sier, "ser du det svarte området her, der skulle det vært et foster". Hva da skulle! Det var ikke den informasjonen jeg hadde forventet å få.
Uansett, i natt våknet jeg av veldig kraftige menssmerter. Lå og klynket og masserte meg selv på magen, ble litt redd men klarte heldigvis å sovne igjen. Og nå ligger jeg her på kvelden i graviduke 5+2 og har akkurat de samme smertene. Har lest mye om at det er helt vanlog, men skal det virkelig fløre så vondt?? Det positive er vel at jeg hittils ikke har blødd noenting. Men det gjorde jeg ikke med min første spontanabort heller.. Ikke noe farget utflod i det hele tatt som kunne indikere at noe var feil. På den andre siden så kan jeg heller ikke huske at jeg hadde noen ansre gravidsymptomer da heller, så det var kanskje det som var tegner på at ikke alt var som det skulle den gangen. For nå er jeg alltid trøtt, har store hovne pupper, menssmerter og tett i nesa (kan tydeligvis også være er tegn på graviditet, eller så er det bare all den jævla pollen!). Blør også litt lettere neseblod hver gang jeg snyter meg. Velger å tolke alt dette at vi er på rett vei :)
skal forresten ringe til klinikken i morgen og høre om vi kan komme en uke tidligere på første UL, da blir det i så fall uke 7+0. Skulle egentlig vært på uke 7+3, men da er vi som sagt bortreist og måtte ta det uken etter. Vi har pratet om det og vi vil gjerne heller komme tidligere så vi kanskje kan nyte reisen mer. Har vært litt usikker på om vi skal gjøre det tidligere for sjansen til å se et hjerte øker for hver dag, så da er jo egentlig uke 8+5 en veldig mye bedre dag. Tenk om det er for tidlig å se noe uke 7+0.. Og at vi blir skuffa og tror at noe er feil.. Men så kanskje det bare er fordi vi var for tidlige.. Huff, man analyserer virkelig alt alt for mye!
Vi går for uke 7+0 og håper på å se to små bankende hjerter ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar