Graviduke 5+5, Hund og baby

I dag er jeg trøtt! er litt frustrerende å vite om det er på grunn av pollen eller graviditeten. Trodde egentlig at jeg skulle bli veldig følsom med lukter, for jeg har en ganske følsom nese til vanlig, men har egentlig ikke merket så mye mer til det. I går var som sagt en veldig symptomfri dag, foruten noen veldig milde smerter i magen, kan nesten ikke kalle det smerter.. men jeg merket at det skjedde noe inni der og istedenfor å bli redd denne gangen, så tenkte jeg at nå skal jeg bare smile og være glad og tenke at smerten er der for at det er noe som vokser, vår lille etterlengtende baby :)

Vi har en hund som ikke er noe glad i småbarn.. og det er en stor hund så folk kan bli ganske redd for han. Vi synes jo selvfølgelig han er verdens beste, men helt ærlig så må vi innrømme at han er litt uberegnelig med andre og da først og fremst barn. Han liker ikke at barn kommer bort til han og vifter med hendene og forsøker å klappe han, da nafser han etter dem... han biter ikke og det blir ikke noe merker, han likser dytter til dem med nesa og i og med at han er såpass stor så er det nok til at unger blir livredde og skriker.. som igjen fører til at de voksne blir redde. Vi har fått beskjed om at han er en usikker hund og han føler seg litt som alfan i flokken og at det er han som må ta ansvar for at alle er trygge, så nå jobber vi med øvelser som skal plassere han nederst på rangstigen. Det er ikke lett! for jeg elsker å kose og nusse på han hele tiden og dessverre prate babyspråk så ikke så rart at han føler seg som alfahanen! Og det er ikke bare jeg som gjør det, M er like ille.. om ikke verre ;) han er jo vår lille baby! Er egentlig ikke redd for at han skal gjøre noe mot en evt. liten baby som vi kommer hjem med, han kommer til å være veldig nysgjerrig og etterhvert bli vant til babyen ettersom han kommer til å være med og se han/hun vokse. Tror at det kommer til å bli positivt for vovven :) Kanskje han til slutt forstår at barn ikke er så skumle, men kjempemorsomme å leke med!